Hvem var det som lo av padda?

Da Steve Jobs kom ned fra fjellet med et lesebrett var det mange som mente han lanserte et idiotisk produkt.

Det er to år siden iPadda kom – da var det mange som var kritiske. Da iPhonen dukket opp ble den dømt nord og ned – i dag er iPhone i ferd med å bli selveste «kjerringtelefonen» – iPhone har snart tatt over for Nokia 1100 som var en av tidenes mest populære mobiltelefoner med et salg på over 200 millioner.

Da iPad kom ble den dømt nord og ned av ekspertene. Var det en gigantisk telefon, var det en forstørret iPod Touch? Det var få som trodde at brettet hadde livets rett.
– It’s a nice reader, but there’s nothing on the iPad I look at and say, ‘Oh, I wish Microsoft had done it, sa Bill Gates.
I løpet av årets tre siste måneder solgte Apple vanvittige 15 millioner iPader. Apples brett er konge på haugen.
Før jul var jeg i et selskap med i hovedsak gråhårede menn og kvinner i alderen 60 +. Det de var mest opptatt av å snakke om var de nye iPaddene deres. App-erfaringer og tips ble delt, teknologientusiasmen var stor. Bilder av barnebarn ble vist på Steve Jobs tavler.
Som avgått iPhonebruker er det moro å sitere forfatter og teknoguru Erik Newths omtale av iPhone da den dukket opp i 2007:
«Apple har ikke levert i Europa som lovet. Kundene vil ikke ha Iphone, og operatørene mister interessen. Det er et nisjeprodukt. […] Telefonen har floppet fullstendig. Det er lettere å få eksportert mysost til Brasil enn å å få solgt denne telefonen til kunder i Europa.»

«iPhone kommer ikke til å bli noen motetelefon i Europa. Først og fremst fordi den mangler tastatur, noe de unge har blitt vante med gjennom SMS. Det går ikke an å skrive SMS i timen med en berøringsfølsom skjerm», sa mobilanalytiker John Strand.

35 milliarder kroner ble overskuddet da Apple talte opp fjorårets omsetning som var på 271 milliarder. Halvparten av inntektene kom fra salget av iPhoner. Apple solgte totalt 37 millioner Iphoner i siste kvartal, hele 82 prosent mer enn den tidligere rekorden fra 2010. Salget av iPad økte med 111 prosent i 2010.

Det er helt tydelig at «kjerringeffekten» har slått til. Det blir spennende å se hva som skjer med den den harde applemenigheten når ALLE har iPhone og Apples varemerke blir like vanlig som lavkarbo og fotball.

Padde til jul

Det blir ikke bare pinnekjøtt, ribbe og kalkun på det norske folk til jul. Nå er det klart for padde også. Tirsdag 30. November lanseres iPad i Norge.

I følge iPod.no skal padda finnes hos de store Apple-forhandlerne og butikker som Expert og Elkjøp. Så her er det bare å rulle ut soveposene.

Og prisene blir cirka slik, i følge iPod.no, ikke langt unna mine egne anslag.

iPad Wifi 16GB – NOK 3999,-
iPad Wifi 32GB – NOK 4999,-
iPad Wifi 64GB – NOK 5999,-
iPad Wifi+3G 16GB – NOK 4899,-
iPad Wifi+3G 32GB – NOK 5899,-
iPad Wifi+3G 64GB – NOK 6899,-

I tillegg kommer eventuelle subsidierte tilbud fra Telenor, Netcom og andre mobiloperatører. Det er fortsatt uvisst om noen vil tilby dette.

<a

Finner opp avisen på nytt

Bonniers har bestemt seg for å forsøke å finne opp avisen på nytt. De tar utgangspunkt i hvordan vi ville laget en avis med utgangspunkt i dagens teknologi. Det er ingen dum ide. Da befrir man seg i alle fall i ganske stor grad fra tanken om å forsøke å brette sammen dagens tabloider med alle sine kvaliteter for å forsøke å brette den ut på en skjerm som er 1/4 del av tabloidene.
De kaller sin plattform for News+ og her er det mer en aviskiosk og betalingsløsninGer som er på plass. Æ

News+ tar i bruk alle nettets styrker kombInert med papiravisene kvalitetsmessige innhold. En tenker dybde ut over begrepet refleksjon og baker inn et dybdeperspektiv der man engasjere seg i ulike lag av leseraktivitet – debatt og dialog med lesere og journalister, kobling mellom annonser og kart og forhandlere. Samtidig kan man gå dypere ved å velge andre vinkler og formater som bilder, video og grafikk.
Bonniers har tydeligvis gått langt i analysere lesernes behov, det er lurt – spesielt i møte med denne teknologien som er mer avansert enn å plukke opp et style papir og la øynene styre hva som skal leses. Å tenke lurt om redigering, form og regi er helt avgjørende – lesebrettteknologi i form av feks iPad er så overveldende at jeg tror folk må få hjelp til å finne frem til nye leservaner.

Kobling til sosiale medier er selvfølgelig inne, Bonniers har forstått at begeistrede lesere er de beste ambassadørene som finnes, en engasert «dette MÅ du lese melding» på Facebook eller twitter funker tusen ganger bedre enn annonser og gir ofte en umiddelbar effekt på nedlasting og dermed kroner i kassa.

I tillegg ser det ut til at Bonniers tenker å være tro mot avisens force nummer en: redigering av nyhetene – jeg skal få velge avisen redigert av redaktøren, og ikke minst avisen redigert av «mine venner» – folk jeg følger på nett, mora mi, søstera eller fetteren ellr ordfører eller statsminister – spennende.

På toppen kjører Bonniers tungt på gamle selvfølgeligheter fra nettet som at avisen vil være dynamisk og følge nyhetsdøgnet – det er lurt og si fordi nettbrettene gir en revitalisering av slike fraser, for jeg føler ikke at jeg leser nettavis når jeg leser iPad aviser. Det er mye gammelt, men føles ofte helt nytt.

Sjekk Bonniers lekre video her

Tavler til folket

Det er en slående likhet mellom Bibelens Moses og Apples Steve Jobs. Begge har stor tro på at den beste måte å formidle et budskap på, er ved å bruke tavler.

Denne kommentaren er skrevet på en iPad, en såkalt tavle-pc. Fingrene har danset over den glatte glasskjermen. Visst er det uvant, men det går helt fint, bare litt mer klønete når jeg skal ha med meg norske særegenheter som æ, ø og å. Men den tiden snart over. Nå lanseres norsk tastatur, og det før maskinen er i salg i Norge.
For den som ikke har fått det med seg så er altså iPad en liten datamaskin som kun er ustyrt med en skjerm. iPad kalles også lesebrett, nettfjøl eller nettbrett. Det finnes flere merker, men iPad har 95 prosent av markedet og er ledestjernen alt måles opp mot.

Lov å peke.
Datamusa er byttet ut med fingertuppene dine. Det du peker på, er det du får se, enten det er video, tekst eller lyd. Det gir et lavt brukergrensesnitt – teknologien gjør datamaskiner tilgjengelig for mange nye brukergrupper med lite dataerfaring. Dette er iPadens styrke, samtidig som det fører til at systemet er så lukket at det bare er Apple som kontrollerer hvilke programmer og hva slags innhold som skal brukes.
Det er et enormt forventningspress til iPad. Allerede før den har kommet for salg i Norge, finnes det flere enn 50.000 eksemplarer av den her til lands. Disse er i stor grad kjøpt i ulandet og båret over grensen som håndbagasje. Når maskinen offisielt kommer til Norge vet ingen ennå, men handelsnæringen håper nok det er til jul. iPad topper veldig mange norske juleønskelister, både hos stor og små.

Avispadde.
Norske medier danser rundt iPad og lesebrettene som om de er den nye gullkalven. Aviseierne håper brettene skal redde sviktende opplagstall tall for papiravisene. Annonsørene kalkulerer et nytt og spennende marked. Da avisa Nordlys søkte testpiloter for en ny iPad-avis, og lokket med 50 gratis iPader, meldte 12.000 seg.
Lesebretteknologi er sterke saker og har nærmest magisk virkning på folk. Nylig lot jeg en toåring slippe til på iPaden min, han stod som fjetret da fingertuppene ble omgjort til fargeblyanter.
Når lesebrettet først er i hus, setter alle aldersgrupper fingeravtrykk på skjermen. Og «padda» ligger ikke på hjemmekontoret. Den er fast gjest i sofakroken og har fulgt meg både til sengs, og på do! Lesebrettene går i de samme sporene som mobiltelefonene.

Dopadde.
Dette er det viktig å forstå for innholdsleverandørene, som foreløpig er mest opptatt av hvor mye penger folk er villige til å betale. Det er det ikke grunn til å bekymre seg for, brukerne er villige til å betale hvis det er et innhold de ønsker seg. Beviset finnes i et lite dataspill som kalles Angry Birds, det er lastet ned over 10 millioner ganger. I Norge er prisen 29 kroner – det blir penger av slikt.
Om bretteierne vil ha papiravisene sine brettet sammen for å få dem til å passe på den lille skjermen, er jeg tvilende til. Jeg vil ha Vårt Lands innhold på en måte som gir meg alle lesebrettets styrker og fordeler.
Netcom tror det vil være 250.000 lesebrett i Norge innen to år. Det er nesten like mye som opplaget hos VG. Mobilselskapene lanserer billigabonnementer for å laste ned innhold som spill, bøker og magasiner via mobilnettet. I dag kobles lesebrettene først og fremst til trådløse nettverk. Søkemotoren FINN registrerer en raskt stigende kurve i søk fra iPad.

Bud.
De som vil levere innhold på iPad og lesebrett må tenke som Vårherre: Enkle og prioriterte budskap, utnytte formatets styrke, lett å orientere seg og lavt brukergrensesnitt. Dersom De ti bud hadde kommet på Steve Jobs tavler, ville det vært plass til hele Bibelen, samt Luthers lille og store katekisme med link til kirkemøtet i Nikea – og video av den brennende tornebusk på You Tube.

Sent from my iPad

Kommentar fra Vårt Land 15.november 2010