P-boka vs E-boka

– P-boka er her, skriver Bjørn Ingvaldsen,redaktør for nbuforfattere.nu og medlem av Norske barne og ungdomsbokforfattere.

Ingvaldsen har vært på e-bok seminar og møtt begrepet p-bok. P-boka oppstår i møte med E-boka. E står for elektronisk – P for papir – og Ingvaldsen stkker ikke akkurat under en stol at han har mest tro på P-boka.

Men her er det mye god refleksjon og mange viktige spørsmål som dukker opp. Ingvaldsen spør blant annet hvordan vi egentlig skal tenke om pris og her tar han det inn i et spennende felt og spør om lesebrettene først og fremst egner seg til billig pocket, for hvem vil bære på et bibliotek til tiusenvis av kroner i en liten dings som kan mistes eller gå i stykker?

Ingvaldsen berører også utfordigene mellom katedral og børs når den nye «bokhylla» er koblet til internettet som knytter den til kommersielle interesser.

Kort sagt, mye å tygge på hos Nbu-redaktøren les mer her

Paddemagi i vinterlandet

Det er ikke små ord som tas i bruk når padda hopper inn i Norge. «Magisk», «Revolusjonerende produkt», «den beste opplevelsen av Internett», «fingrene dine må se det før du tror det». Aviser og nett er fulle av kraftuttrykk om den vidunderlige dingsen.

I vg i dag leste jeg en annonse som skrøt av at den kan styres bare med fingrene. Hvordan styrer man egentlig en tradisjonell pc med? Nesa?

Desverre har nok dataekspertene som hevder at padda er en litt dårlig pc til en alt for stiv pris rett. For det er mye denne dingsen ikke kan:

Den kan ikke spille av en helt vanlig DVD, det går ikke an å putte en minnepinne inn, USB kabel ikke mulig å plugge til, den eneste programvaren du kan bruke leveres av Apple. Du kan ikke brenne cd, det går ikke an å koble til en mobiltelefon eller en mp3 spiller eller en hvilken som helst åringer eller scanner, webkamera har den ikke og ei gammaldags datamus har jeg ikke klart å koble til ennå….

Likevel digger jeg den og synes den er magisk. Det ligger i enkelheten og funksjonaliteten. Når jeg leser ipadpublikasjoner som utnytter formatet til fulle, slik som Life, Autobild, Popular Science eller blar i bilde boka Alice i Eventyrland blir jeg imponert. Jeg digger at det er så lett å laste ned programmer…

Men først og fremst er det nok berøringsteknologien som fascinerer aller mest. Det jeg peker på – med fingertuppene – i stedet for å holde fingrene rundt ei plastmus.

Padde til jul

Det blir ikke bare pinnekjøtt, ribbe og kalkun på det norske folk til jul. Nå er det klart for padde også. Tirsdag 30. November lanseres iPad i Norge.

I følge iPod.no skal padda finnes hos de store Apple-forhandlerne og butikker som Expert og Elkjøp. Så her er det bare å rulle ut soveposene.

Og prisene blir cirka slik, i følge iPod.no, ikke langt unna mine egne anslag.

iPad Wifi 16GB – NOK 3999,-
iPad Wifi 32GB – NOK 4999,-
iPad Wifi 64GB – NOK 5999,-
iPad Wifi+3G 16GB – NOK 4899,-
iPad Wifi+3G 32GB – NOK 5899,-
iPad Wifi+3G 64GB – NOK 6899,-

I tillegg kommer eventuelle subsidierte tilbud fra Telenor, Netcom og andre mobiloperatører. Det er fortsatt uvisst om noen vil tilby dette.

<a

Mobilt press

I dag bruker mange norske pappaer mer tid sammen med mobilen, enn med barna mine.

Kommentar fra Vårt Land 2. september 2010

I sommer fikk jeg klar melding fra familien: Legg igjen iPhonen hjemme når vi reiser på ferie. Jeg hadde mange gode argumenter for å ta den med; feriekamera, kvikke videoopptak, internett, GPS-navigasjon, valutakalkulator, e-reisehåndbok – jeg tror ikke jeg nevnte muligheten for å ringe hjem. Men reisefølget ville slippe å slepe på en vandrende zombie med øynene klistret til skjermen. Zombie-effekten er umiddelbar, spesielt på voksne menn som bruker mobil, og spesielt Apples iPhone. Vi går i transe, fullstendig fokusert på den lille, lysende skjermens applikasjoner.

Mobiltrøbbel.
En undersøkelse fra mobilselskapet Tele2 viser at hver tredje forelder opplever mobilpress. «Alle andre har det», er en stadig hyppigere årsak for å gi barna mobil. Men den viktigste grunnen er trygghet for foreldre og barn. Tusenvis av førsteklassinger tripper på skolevei med mobil i skolesekken, viser en undersøkelse Norstat har gjort for Netcom. De får ikke lov å bruke den på skolen uten tillatelse, men mobiler er et voksende problem i skolegården, de blir stadig mindre og ser ut som alt annet enn en mobiltelefon.
Visst kan mobiltelefon bety økt trygghet, men like gjerne mer trøbbel for barna. Med mobilen følger kravet om å ta vare på en verdifull voksendings til mange tusen kroner, den skal være ladet og slått på, men ikke brukes i tide og utide. Mange foreldre har opplevd den gnagende redselen og frustrasjonen som oppstår i møtet med meldingen: «Abonnenten har slått av mobiltelefonen», når niåringen er på vei hjem fra skolen en iskald, mørk vinterdag.

Lommeverktøy.
Å være foreldre handler en god del om å være barnets alliansepartner og stå sammen mot «alle andre har det» – argumentene. Det sosiale presset i Norge har økt kraftig i takt med velstandutviklingen. «Alle andre» hadde det nok før også, men nå er det så mye mer av alt vi skal ha som «alle andre har».
Bestefar hadde lommekniv – det ville jeg ha også. Dette var hverdagsredskap til mer enn å spikke seljefløyte. I dag er mobiltelefonen fars nye lommekniv. Det elektroniske vidunderet er i ferd med å bli både statussymbol og oppmerksomhetstyv. Personlig har jeg aldri brukt så mye tid på en mobiltelefon som da jeg fikk iPhone. Den følger meg overalt, til og med til sengs! Der lades den og måler søvnrytmen min, den er vekkerklokke og synger nattasanger for meg. Som pappa må jeg dessverre innse at jeg bruker atskillig mer tid sammen med mobiltelefonen min, enn med barna mine. Paradokset er kanskje at pappa (og mamma) er en betydelig større mobilpusher og påvirker enn «alle de andre». Min sønn vet i alle fall mer om mobiler enn seljefløyter. En undersøkelse fra Telenor viser at foreldrene er mer opptatt av at barna skal ha mobil, enn barna selv.

Kraftfullt.
Mobilbaronen Idar Vollvik vil ikke gi sine barn mobil før de er 13 år. Organisasjonen Barnevakten anbefaler ti år. Jeg fikk min første mobil i 1994, da var jeg 31, vår eldste datter fikk da hun var 15, det var i 2002, min yngste sønn fikk da han var ni – det var i fjor.
Mobil er et kraftig verktøy som kan brukes til alt fra å redde liv til å begå drap. Det er ikke mange år siden folk lo av det å surfe på nettet med en mobiltelefon. De yngste mobilbrukerne er helt nede i femårsalderen. Er det alltid like godt foreldreskap å legge mobil i de små barnehendene? Eller burde vi heller bruke litt mer krefter på å stå imot, både mammaer og pappaer? Våge å heve røsten på foreldremøte eller i barneklubben, eller sende en sms til andre i samme situasjon?

Se opp for frosten!

Erik Newth er en flink og artig fyr det er verdt å følge. Han er pilot i ebok-faget. På sin blogg skriver han nå om Jorunn som fikk forfrosset Kindle-lesebrettet sitt. E-blekket frøys da maskinen viste en skjermsparer. Siden har ikke blekket vært til å rikke.

Kindles brukstemperatur ligger mellom 0°C og 35°C, mens den skal kunne lagres i temperaturer mellom -10°C og 45°C. Dette siste temperaturområdet, som er det som gjelder for Jorunns Kindle da hun bar den i lommen uten å lese, er snevrere enn typiske Kindle-alternativ som iPhone, som har et temperaturområde på -20° til 45° C. I land der temperaturen ofte er lavere enn -10 i store deler av året, kan forskjellen bli viktig, skriver Newth på sin blogg.
IPadda tåler trolig det samme som en iPhone uten at jeg er sikker – skal sjekke det.
Nå når vinterkulda kryper inn over oss kan det nok være lurt å sjekke gradestokken hvis man skal sitte i snøfonna og nyte sola.

Les Eriks blogg her