En bit av eplet

Apple har et eple som noen har spist av, som logo. Nå skjønner jeg hvorfor. Tirsdag fortsatte Apple sin glupske ferd mot innholdsleverandører som vil stille ut varene sine i kiosken deres. Ikke bare skal de ha en finger med i hva produktene skal inneholde, de skal ha en «salgsavgift» ikke bare første gang de selges, men hver gang du laster ned det samme produktet med nytt innhold.

30 prosent av inntektene er størrelsen på eplebiten Apple vil ha. Det betyr at alle som vil selge produkter i abonnement i eplebutikken må gi bort mer enn en fjerdedel av hvert eple.
I tillegg kommer moms til det offentlige.

Det få kjenner til er det også kan bli snakk om å måtte dele en del av kaka med de som lager verktøyene som brukes til å produsere iPadavisene. Adobe – som er en kjempe på programvare levert til avisbransjen, skal også ha en viss prosent av eplet per solgte enhet, litt på samme måte som Apple nå legger opp til.

Noen sier at dette styres av det amerikanske avismarkedet – der er opplagstallene store og marginene bedre. Men i brettverdenen blir opplagene alltid mindre når den første begeistringen har lagt seg – selv over there.

Derfor tror jeg Apple og Adobes krav synker, hvis ikke vil de ikke få inn varer de kan sette i hyllene sine, eller utvalget blir så lite og kommerst at det blir uinteressant. Narvesen hadde ikke vært det samme om de bare solgte Se og Hør, Norsk ukeblad og VG, neida 20 varianter om håndarbeid og 10 ulike magasiner om tatovering må til for å lokke kundene.

Nå må alle gode avis og magasinsammenslutninger ut i hagan på epleslang. Vi har produktene og kundene – vi kan ikke la postkontoret få bestemme hvem som skal få dem.

Fremtiden er bærbar

Nå selges det flere smarttelefoner enn pcer i verden. Og her hjemme har salget av slike telefoner eksplodert. Folk vil ha nettet rett i lomma og de vil ha det overalt.

Det har Norwegian skjønt, derfor har de åpnet for at passasjerene deres kan surfe på nett når de befinner seg 10.000 fot over bakken. Surfingen skjer ved å hekte seg på et nettverk inne i flyet. Nye muligheter skaper nye vaner, vi tar med oss maskinene på stadig nye steder.

KK har en bra artikkel om det

Elektronikkbransjens salgstall viser også at salget av bærbare pcer også er rekordhøyt, hvor ipader og lesebrett telles har jeg ikke klart å finne ut.

iPad pensjonistene kommer

78-åring Olav Sandhåland er iPad-frelst. Sandhåland leser Karmøynytt på lesebrett. Nå må iPadpensjonisten kjøpe ei padde til, kona vil også ha.

Sandhåland har lastet ned appen til Karmøynytt. Det gjør at han ikke lenger trenger å gå ut for å hente avisa. iPad pensjonisten får lokalnyhetene rett i lesebrettet.

– Både jeg og kona bruker den til å snakke med familien vår i Amerika via dataprogrammet Skype, og til å spille kabal på, sier den fornøyde 78-åringen til Karmøynytts nettutgave

Han og kona Audhild får iPadutgaven av papiravisen gratis.
– Vi har fått lastet ned Karmøynytts aplikasjon, og bare trykker på symbolet der, så kommer avisen opp på skjermen, forklarer han til Karmøynytt.

Før jul var jeg en tur i Tyskland og selvfølgelig innom en Applebutikk – der var det den eldre garde som svermet rundt ipaddene på formiddagstid. Lesebrettene vil ha stor appell til brukergrupper som trenger datamaskiner med et såkalt lavt brukergrensesnitt – peketeknologien er ideell for folk som er ustyrt med teknologifrykt. Mange eldre synes fremdeles det er komplisert å bruke data. Jeg tror ipadpensjonisten på Karmøy er en av mange vi får se fremover.

Selv for Olav Sandhåland som aldri tidligere hadde brukt en datamaskin, gikk det fort å lære seg den nye teknologien, skriver Karmøynytt.

– Problemet nå er bare at vi må kjøpe en til, ettersom både jeg og kona vil bruke den samtidig, sier han med et lurt smil.

Hva søren skal vi bruke padda til?

Padda og nettbrettene erobrer våre siste private skanser. Den som skal utvikle innhold til nettbrettene må forstå at folks lese- og pcvaner er i ferd med å endre seg radikalt.

Det blir en krevende øvelse å innfri norske avisleseres nettbrettønsker. Den som finner løsninger som passer folk flest, sitter trolig på gullegget. Spørsmålet er om man må ta hensyn til nerdens som snakker om Rss-feeder og html 5. Trolig er svaret ja til begge deler, men mest ja til folk flest.

Debatten om ipadden går i mange retninger. Trolig må den det fordi vi ennå ikke har fått grepet på hva dette produktet egentlig er. Mange deler sine erfaringer om hva de bruker brettet til mens de leter etter den store og viktige nytteverdien. Er den virkelig ikke noe mer enn noe vi kan bruke til å gjøre akkurat de samme tingene som vi kan på en pc? Situasjonen er ganske spesiell, folk VIL ha et innhold som de VIL ha i lesebrettet sitt – det er oppstått et slags vakum her, der man ikke bare slår seg til ro med at brettene faktisk er surfe- og sosialbrett – vi vil de skal være noe mer. Men hva? Der ligger det en krevende øvelse.

Det mest revolusjonerende med lesebrettene er vel egentlig størrelsen. Der mobilskjermen ble for liten og laptoppen for tung, gir brettene fullverdige nett- og elektroniske opplevelser på helt nye steder. De åpner for mer forbruk av nett og et annerledes bruk.

I «gamle dager» hadde vi stasjonære pcer på hemmekontor eller arbeidsrom. Så løftet laptoppene dem inn på kjøkken, barneværelse og stuebord. Nå tar nettbrettene elektronikken inn i de siste private rommene – opp i sofakroken, ned i lesestolen, under dyna og inn på dass.

I tillegg bærer vi den med oss ut i hagen og inn i bilen, på reise og i sydenbagasjen.

Dette åpner for nye bruker og leseropplevelser. Trolig vil vi både ha mer ro og mer aktivitet . Vi vil fordype oss avnhengig av hvilken arena vi er på – vi vil være kjappe på sosiale medier og oppdateringer i f.eks samspill med andre medier som TV. Det kan også handle om behovet for å se mer og få vite mer. Samtidig åpner vi for andre typer innhold når brettene ligger og slenger i godstolen, der vil vi gjerne sitte lenge fordi det rett og slett er godt å sitte der!

Den største biten av eplet

Apple har regnet sammen hva som ble resultatet av forrige eplehøst. 206 apper i sekundet er solgt siden Apple åpnet AppStore i 2008.

Apples kiosk på internetthjørnet går så det suser. Nå har eplefolket vært inne og lastet ned 10 milliarder programmer til maskinene sine. Det kan virke som om stadig flere skjønner poenget med å hente ned miniprogrammene rett inn på de mobile berøringsskjermene sine. Den tid da man bar et program hjem for å laste det inn fra en DVDplate er definitivt i ferd med å forsvinne.

San Fransico Chronicle harstykket opp tallene. Og de viser at hver av 160 millionene som eier en iPhone eller iPad har lastet ned 62,5 apper. Det blir cirka 18 millioner apper hver dag eller 206 apper i sekundet, siden butikken åpnet i juli 2008.
iPhone, iPad og iPod eiere har 350.000 apper å velge i. 60.000 av dem er spesialsydd for iPad.