Det er ikke små ord som tas i bruk når padda hopper inn i Norge. «Magisk», «Revolusjonerende produkt», «den beste opplevelsen av Internett», «fingrene dine må se det før du tror det». Aviser og nett er fulle av kraftuttrykk om den vidunderlige dingsen.

I vg i dag leste jeg en annonse som skrøt av at den kan styres bare med fingrene. Hvordan styrer man egentlig en tradisjonell pc med? Nesa?

Desverre har nok dataekspertene som hevder at padda er en litt dårlig pc til en alt for stiv pris rett. For det er mye denne dingsen ikke kan:

Den kan ikke spille av en helt vanlig DVD, det går ikke an å putte en minnepinne inn, USB kabel ikke mulig å plugge til, den eneste programvaren du kan bruke leveres av Apple. Du kan ikke brenne cd, det går ikke an å koble til en mobiltelefon eller en mp3 spiller eller en hvilken som helst åringer eller scanner, webkamera har den ikke og ei gammaldags datamus har jeg ikke klart å koble til ennå….

Likevel digger jeg den og synes den er magisk. Det ligger i enkelheten og funksjonaliteten. Når jeg leser ipadpublikasjoner som utnytter formatet til fulle, slik som Life, Autobild, Popular Science eller blar i bilde boka Alice i Eventyrland blir jeg imponert. Jeg digger at det er så lett å laste ned programmer…

Men først og fremst er det nok berøringsteknologien som fascinerer aller mest. Det jeg peker på – med fingertuppene – i stedet for å holde fingrene rundt ei plastmus.