Få ut lesebrett-fingeren. Nå!

Avisredaktører risikerer å skusle bort betalingsviljen hos lesebrettfolket hvis de ikke snart får hendene opp av lommebøkene sine.

552 redaktører innen avis, nett og etermedier er spurt om hva de tenker om fremtiden. En av fire tviholder på papiravisa, mange vil ruste opp nettet, men få vil bruke penger på det. Nesten ingen tar sosiale medier på alvor, og mange står tafatte i skyggen av at de ikke tjente penger på nettet og med de kreative hendene dypt nede i lommebøkene sine og leter etter den ideelle betalningsløsningen.
Det viser Den Skandinaviske Mediehusundersøkelsen, skriver forskning.no

Fremtiden er digital, og fremtiden er nå. Lesebrettutfordringen er tveegget. Jo lenger en venter med å tilby innhold til den nye plattformen, desto mer kravstore blir kundene. I dag er det betalingsvilje til å laste ned Bonytt Bad og pdf-aviser, men ipadeieren blir mer og mer kravstore når det gjelder presentasjonen jo mer de blir kjent med mulighetene. Har vi først fått smaken på interaktive lesebrettaviser med levende bilder, aktive linker, bildegallerier, toveisdialog og interaktivitet, så gidder vi ikke kjøpe kjipe stillestående e-aviser.

Det er mulig det blir billig å produsere, men hva tjener det til hvis ingen kjøper dem. Lesebrettavisutvikling er ikke noe statisk, den som tror han kan finne en form og kjøre på den bommer. Den oppvoksende elektroniske slekt, de som svikter papiravisene, er grådige. De vil ikke ha noe dritt, de vil multitaske når de leser nyheter – deres lesebrettaviser må romme alt fra spill, multimedia, gode tekster og interaktivitet.

Å forstå og å bruke sosiale medier er helt avgjørende når journalistikken beveger seg fra papir til elektronikk. Du kan ikke sende DMer hjem i postkassa til folk og spørre dem om de vil laste ned en app fra Vårt Land. Nei, det er leserne og abonnentene som er medienes viktigste selgere. Får du en leser til å tenne på en sak slik at han anbefaler alle følgerne sine på twitter eller facebookvennene at de må lese en sak i ditt medie, er betalingsviljen stor til å laste ned en app. Og er innholdet riktig presentert vil app-mottakeren laste ned avisa di dagen etter også…
Sendt fra min iPad

Lesebrett farlig for synet

7 av 10 elever får problemer med synet på grunn av for mye skjermbruk. Nå advarer øyelege Frode Gaustad ved Øyelaserklnikken i Ålesund om at de nye lesebrettene jamført til ytterligere skade. Vi sitter allerede for mye foran skjermen.
Gaustad advarer mot ipadbølgen som skyller inn i norske hjem.

– Skjermene gir dårlige kontraster, sier Gaustad. Lys og refleks reduserer lesbarheten. Skal en lese, sparer man øynene ved å lese teksten på papir og ikke på en skjerm, forteller han til Sunnmørsposten sine nettsider.
Dataøyne oppleves som tørrhet, svie, kroniske betennelser, smerter og uklart syn. Flere blir nærsynt. De med dataøyer har krater på hornhinne og på slimhinne. Mange må sykmeldes. Noen blir også uføre, ifølge øyelegen.

Øyelegen har hatt opptil hundre «stygge tilfeller» av dataøyer i løpet av året, og flere hundre han karakteriserer som «mindre stygge» tilfeller.

Denne siden av lesebrettsaken har vært svært lite fremme. Dersom bruk av lesebrett fører til skader og synsproblemer bør kanskje norske aviser, bibliotek og bokprodusenter vurdere å finne ut av dette. Det ville vært svært kjipt om man nå utviklet en rekke Apps og så viser det seg at lesingen ble vanskeligere,

Les mer her i Sunnmørsposten

Norske journalister reklamerer for iPad

Norske journalister er sulteforet på ipad. i oppløpet mot lanseringen har aviser og medier gått helt av skaftet. Det norske analyseselskapet Mediapilot mener gratisreklamen kan være verd 10 millioner kroner.

– Taktikken Apple fører med mye hemmelighetskremmeri rundt lanseringer og nye produkter viser seg igjen å fungere her i landet. I løpet av mandag og tirsdag registrerte vi artikler og oppslag verdt i overkant av 10 millioner kroner, forteller Kjetil Branæs, ansvarlig analytiker hos Mediapilot.

For selv om det ikke var lang kø foran utsalgsstedene da de åpnet tirsdag morgen var avisene veldig opptatt av nyheten. Totalt har de norske avisene og nettavisen publisert over 300 artikler om nettbrettet, hvorav flere av disse er i de nasjonale mediene, skriver analysebyrået i en pressemelding.

– Så å si ingen av de store mediehusene har holdt seg unna lanseringen, men en ser en klar hentydning til at noen aviser er mer aktive enn andre. Samtidig er det flere lokalaviser som har laget egne saker om lanseringen lokalt, avslutter Branæs.

P-boka vs E-boka

– P-boka er her, skriver Bjørn Ingvaldsen,redaktør for nbuforfattere.nu og medlem av Norske barne og ungdomsbokforfattere.

Ingvaldsen har vært på e-bok seminar og møtt begrepet p-bok. P-boka oppstår i møte med E-boka. E står for elektronisk – P for papir – og Ingvaldsen stkker ikke akkurat under en stol at han har mest tro på P-boka.

Men her er det mye god refleksjon og mange viktige spørsmål som dukker opp. Ingvaldsen spør blant annet hvordan vi egentlig skal tenke om pris og her tar han det inn i et spennende felt og spør om lesebrettene først og fremst egner seg til billig pocket, for hvem vil bære på et bibliotek til tiusenvis av kroner i en liten dings som kan mistes eller gå i stykker?

Ingvaldsen berører også utfordigene mellom katedral og børs når den nye «bokhylla» er koblet til internettet som knytter den til kommersielle interesser.

Kort sagt, mye å tygge på hos Nbu-redaktøren les mer her

Paddemagi i vinterlandet

Det er ikke små ord som tas i bruk når padda hopper inn i Norge. «Magisk», «Revolusjonerende produkt», «den beste opplevelsen av Internett», «fingrene dine må se det før du tror det». Aviser og nett er fulle av kraftuttrykk om den vidunderlige dingsen.

I vg i dag leste jeg en annonse som skrøt av at den kan styres bare med fingrene. Hvordan styrer man egentlig en tradisjonell pc med? Nesa?

Desverre har nok dataekspertene som hevder at padda er en litt dårlig pc til en alt for stiv pris rett. For det er mye denne dingsen ikke kan:

Den kan ikke spille av en helt vanlig DVD, det går ikke an å putte en minnepinne inn, USB kabel ikke mulig å plugge til, den eneste programvaren du kan bruke leveres av Apple. Du kan ikke brenne cd, det går ikke an å koble til en mobiltelefon eller en mp3 spiller eller en hvilken som helst åringer eller scanner, webkamera har den ikke og ei gammaldags datamus har jeg ikke klart å koble til ennå….

Likevel digger jeg den og synes den er magisk. Det ligger i enkelheten og funksjonaliteten. Når jeg leser ipadpublikasjoner som utnytter formatet til fulle, slik som Life, Autobild, Popular Science eller blar i bilde boka Alice i Eventyrland blir jeg imponert. Jeg digger at det er så lett å laste ned programmer…

Men først og fremst er det nok berøringsteknologien som fascinerer aller mest. Det jeg peker på – med fingertuppene – i stedet for å holde fingrene rundt ei plastmus.