En gigantisk, gammel Ask kneiser utenfor kirkegården ved Andebu kirke. Den er verdt en tur.
I sommer har jeg rettet blikket oppover. Jeg har oppdaget trærne igjen.
Jeg har alltid vært glad i trær. Jeg vokste opp på gård med skogsdrift og utmark. Der var trær en viktig del av lek og hverdag. Vi klatret så høyt at mor stod med et gisp under treet. Sammen med far vinsjet vi sammen store tømmerlunner som skulle brukes til bygging av landet og papirmasse.
I sommer har jeg rettet blikket oppover. Jeg har oppdaget trærne igjen. De har vært der hele tiden, men jeg har ikke tenkt så mye på dem.
(klikk på de danske trærne så blir de større)
Tranekær slott
Flott stamme.
Sjelden å se så store lauvtrær.
Herman foran den danske nasjonalbøken – et gammelt stort tre på Langelands østkyst
Bøk på Langeland
Bøkeskog en tidlig morgen på langeland
Trær er verdens lunger. De er med på å sørge for at vi ikke kveles av CO2. De bare står det, med røttene dypt i jorden og strekker seg sakte mot himmelen.
Det har blitt mange bilder av trær. De er store og kan være vanskelig å fange via ei lita kameralinse. Å gå der i skogen og jakte på trærne gir en egen ro i seg selv.
Snart tar trærne frem den store fargepaletten. Når klorofyllet brytes ned kommer farger som ligger skjult i bladene frem.
Øystaten Kiribati er trolig ubeboelig om 30 – 60 år fordi havet stiger. Det bor over 100.000 mennesker der.
Jeg tenker på det bildet. Aylan (3), som alle snakker om.
Den lille gutten ligger på stranden, med ansiktet ned i vannet. Akkurat det bildet har rørt oss så dypt. Statsminister James Cameron sa først nei til flere flyktninger, dagen etter sa han ja.
Vi er mange som har fått hjelp til akkurat det – å kjenne på at vi bare er mennesker alle sammen, ved å se dette bildet av Ayland.
Den lille gutten på stranda, livløs. Det verste vi kan tenke oss. Hva hvis det var vårt eget barn, en slektning, en gutt fra nabolaget, skolen vår, et barnebarn? Det rammer oss midt i det aller mykeste punktet, og setter i gang krefter og engasjement vi ikke trodde vi eide.
Barna er uskyldige, deres skjebne bestemmes i høy grad av de valgene vi voksne foretar oss – eller ikke.
Jeg skulle ønske det fantes et bilde som ville gjøre at miljøtoppmøtet i Paris kom til enighet om å sette i gang en omfattende og hurtigarbeidende miljødugnad rundt hele vår klode. For det var først da vi så hvilke grusomheter flyktningestrømmen førte til, at vi snudde. At det kommer flyktninger over Middelhavet er ikke noe nytt – det har pågått lenge.
Vi har drømt om å holde den globale oppvarmingen på et to-graders mål. Nå sier forskerne at dette trolig ikke går. I tillegg til havstigning vil verdens matproduksjon gå ned med opp mot 35 prosent. Det samme volumet vil drikkevann i det sørlige Afrika og middelhavsområdet reduseres med. Regnskogen vil kollapse og den arktiske tundraen, Grønland og polene smelte.
Hva som vil skje med folk da, tør jeg ikke en gang å tenke på.
Om 100 år. Da er mine barnebarn trolig på aldershjem, hvis det er økonomi til den slags. Men mine oldebarn vil stå over for uoverkommelige utfordringer praktisk, økonomisk, moralsk og etisk. Ønsker jeg at fremtiden til mine etterkommere skal se slik ut?
Kanskje mine oldebarn må ut i et båt for å overleve? Kanskje kampen om maten og vannet foregår med tung bevæpning? Hvordan blir det å vokse opp i en verden der den sterkestes rett slår ut i full blomst?
Hva vil de si om oss? Hva vil de snakke om? Vil de forstå våre valg om selvsentrert forbrukerkultur og livsstil – eller vil de glemme oss i skam?
Jeg skulle ønske det fantes et bilde som ville snu våre handlinger på hodet. Som gjorde at folk samlet seg og lagde facebookgrupper der de konkret og praktisk kunne støtte hverandre og skape en bærekraftig utvikling. At vi skapte møteplasser lokalt og nasjonalt for klimadugnader som gjorde oss i stand til å kraftige kutt i karbonlivene våre.
Kanskje er motivet det samme, av mitt tippoldebarn, liggende på stranden med hodet i vannet? Skylt opp av bølgene etter at hun var på flukt til et bedre sted og et nytt liv?
370.000 norske husstander har nettbrett. I 2012 øker antallet til mer enn det dobbelte.
Det er brettkø inn i norske husholdninger. Stiftelsen Elektronikkbransjen har gjort en undersøkelse som viser at 21 prosent av norske husstander vil kjøpe et nettbrett i løpet av året, skriver Dagens It.
– Dette betyr at om lag 450.000 nordmenn vurderer å kjøpe et slikt produkt, og det viser den enorme interessen det er for nettbrett, sier informasjonssjef Erik Andersen i Stiftelsen Elektronikkbransjen i en pressemelding. Mange har kjøpt brett på tur til utlandet.
Det er selvfølgelig iPad som dominerer, men nye brett surfer på Apples bølger. Ved årsskiftet var det inntil 370.000 nettbrett i Norge. Med 450.000 nye nettbrett vil litt mer enn hver tredje husstand i Norge ha et nettbrett tilgjengelig ved utgangen av året.
Nordmenn bruker nettbrett som «den fjerde skjermen», hvor de tre andre er tv, pc.
– I Norge supplerer nettbrettene produktene med de andre skjermtypene. Med andre ord ser det ut til at de fleste nordmenn vil ha både og, sier Andersen.
Vi surfer bare mer med mobiltelefonene våre. Mobil nettrafikk øker tre ganger raskere enn fastlinje.
Frem til 2016 forventes den mobile nettrafikken å øke med 20 prosent. Årsaken er at kjøp av smarttelefoner og nettbrett går rett til himmels. Det fører til en ekstrem vekst i mobil datatrafikk, ifølge årets utgave av Cisco Visual Networking Index (VNI), melder Teknisk Ukeblad.
I 2004 deltok jeg på gigantmessen CeBit i Hannover, et paradis for alle som liker ting som går på strøm, Med meg i kofferten hadde jeg en klumpete Nokia 6600 – en av de første kameratelefonene med litt fart i. Jeg var en av verdens første selvutnevnte mobiltelefonreporterne – målet vår å rapportere hjem med bilde og maks 160 tegn – noe jeg også fikk en viss oppmerksomhet rundt – til og med ærverdige Poynte institute merket seg mitt nybrottsarbeid.
Det var mange som lo og ikke så mange som leste, men det funket. Latteren kom først og fremst av at ingen trodde mobiltelefoner kunne brukes til mer enn å snakke i og sende sms med. Å fotografere og surfe på mobil ble ansett som ren og skjær idioti! Steve Jobs hadde ennå ikke gitt oss iPhone – smarte telefoner var ikke eksisterende. Men når først folk fikk disse minidatamaskinene mellom hendene viser det seg at vi går fullstendig bananas – på tross av at vi for svært kort tid siden mente at mobilsurf var fullstendig ubrukelig i tillegg til at kostet oss skjorta.
Glem hjemme-pc og laptop, det er på de små skjermene nettveksten kommer. I fjor mer enn doblet mobiltrafikken seg. Og det er fjerde året på rad! Mobiltrafikken øker tre ganger raskere enn bredbånd og fastlinje
Vi vil surfe uavhengig av kobber og fiberlinjer. Mobile enheter gjør det mulig å være på nett der vi til enhver tid befinner oss, og den muligheten tar vi bruk. Vi laster opp og laster ned. Den neste vekstkurven som kommer er video. Cisco anslår av mer enn 70 prosent av den mobile trafikken i 2016 vil komme fra video.
Hva dette gjør med nettverkene skal det ikke mye fantasi til. Vi vet allerede at hardt trafikkerte dager i forbindelse med høytider og store mediebegivenheter belaster nettet kraftig. Det mest fascinerende med denne veksten er at den er global. I en rekke land har man for lengst droppet fastlinjer og kobbertråder og hoppet rett inn på mobile nettløsninger – dette er vanlig i afrikanske land, India og Bangladesh – det er det Telenor og herr Baksås har skjønt og derfor er de så gira på å skaffe seg markedsposisjoner i disse enorme markedene.
Tall:
I 2011 økte den mobile datatrafikken med 133 prosent i forhold til året før. Veksten tilsvarer nesten 150 millioner dvd-er i måneden.
I 2011 genererte hver mobile tilkobling i gjennomsnitt 92 megabyte trafikk per måned. Innen 2016 forventes en økning på over 1200 prosent til 1,2 gigabyte per mobile tilkobling per måned.
I 2011 stod smarttelefoner for 12 prosent av antallet mobile håndsett i verden. Samtidig genererte de samme smarttelefonene over 82 prosent av den mobile datatrafikken.
Det forventes at den mobile datatrafikken generert av smarttelefoner vil være 50 ganger større i 2016.
Den mobile datatrafikken generert av nettbrett vil være 62 ganger større i 2016 sammenlignet med 2011.
Mobil datatrafikk via nettskytjenester vil vokse seg neste 30 ganger så stor i 2016, sammenlignet med 2011. I 2016 vil nettskytjenester stå for 70 prosent av den mobile datatrafikken, mot 45 prosent i 2011.
woiepadda 