Livets tre

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
En gigantisk, gammel Ask kneiser utenfor kirkegården ved Andebu kirke. Den er verdt en tur.

I sommer har jeg rettet blikket oppover. Jeg har oppdaget trærne igjen.

Jeg har alltid vært glad i trær. Jeg vokste opp på gård med skogsdrift og utmark. Der var trær en viktig del av lek og hverdag. Vi klatret så høyt at mor stod med et gisp under treet. Sammen med far vinsjet vi sammen store tømmerlunner som skulle brukes til bygging av landet og papirmasse.

I sommer har jeg rettet blikket oppover. Jeg har oppdaget trærne igjen. De har vært der hele tiden, men jeg har ikke tenkt så mye på dem.

(klikk på de danske trærne så blir de større)

Trær er verdens lunger. De er med på å sørge for at vi ikke kveles av CO2. De bare står det, med røttene dypt i jorden og strekker seg sakte mot himmelen.

Det har blitt mange bilder av trær. De er store og kan være vanskelig å fange via ei lita kameralinse. Å gå der i skogen og jakte på trærne gir en egen ro i seg selv.

Snart tar trærne frem den store fargepaletten. Når klorofyllet brytes ned kommer farger som ligger skjult i bladene frem.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s