Apple har et eple som noen har spist av, som logo. Nå skjønner jeg hvorfor. Tirsdag fortsatte Apple sin glupske ferd mot innholdsleverandører som vil stille ut varene sine i kiosken deres. Ikke bare skal de ha en finger med i hva produktene skal inneholde, de skal ha en «salgsavgift» ikke bare første gang de selges, men hver gang du laster ned det samme produktet med nytt innhold.

30 prosent av inntektene er størrelsen på eplebiten Apple vil ha. Det betyr at alle som vil selge produkter i abonnement i eplebutikken må gi bort mer enn en fjerdedel av hvert eple.
I tillegg kommer moms til det offentlige.

Det få kjenner til er det også kan bli snakk om å måtte dele en del av kaka med de som lager verktøyene som brukes til å produsere iPadavisene. Adobe – som er en kjempe på programvare levert til avisbransjen, skal også ha en viss prosent av eplet per solgte enhet, litt på samme måte som Apple nå legger opp til.

Noen sier at dette styres av det amerikanske avismarkedet – der er opplagstallene store og marginene bedre. Men i brettverdenen blir opplagene alltid mindre når den første begeistringen har lagt seg – selv over there.

Derfor tror jeg Apple og Adobes krav synker, hvis ikke vil de ikke få inn varer de kan sette i hyllene sine, eller utvalget blir så lite og kommerst at det blir uinteressant. Narvesen hadde ikke vært det samme om de bare solgte Se og Hør, Norsk ukeblad og VG, neida 20 varianter om håndarbeid og 10 ulike magasiner om tatovering må til for å lokke kundene.

Nå må alle gode avis og magasinsammenslutninger ut i hagan på epleslang. Vi har produktene og kundene – vi kan ikke la postkontoret få bestemme hvem som skal få dem.