Vil betale for iPad avis

Den store nøtta for norske mediehus er om folk vil betale for innhold på nettbrett. Nå kommer spennende tall som viser at mange vil.

Det lureste som skjedde da avisene begynte å legge ut saker på nett og lage nettaviser var at avisene fikk flere lesere. Om ikke på papir, så var det flere lesere som begynte å forholde seg til avisenes journalistikk. I dag legger a-pressen med den største selvfølgelig lesertall fra nett og papir og andre plattformer oppå hverandre for å gjøre markedet stort og attraktivt.

Det dummeste var at man opphevet avisabonnementsordningen – i iveren etter å være først ute i den anarkistiske og frie nettverdenen fikk alle alt gratis.

Når nettbrettet dukket opp så avisen et nytt kikkehull sekker portal der man kan senke bommen og be leserne om avgift for å få tilgang på eksklusivt innhold. Nettbrettet i seg selv har format og styrke til å skape et annet uttrykk enn papir og vanlig pc – det er i alle fall myten om den tastaturløse datamaskinen.

Alle spør seg om folket nå er villige til å betale. Avisen Wall Street Journal påstår at de nå har 200.000 betalende lesere på nettbrett, det skriver nettavisen E24

Prisen er 3,99 dollar pr uke, litt over 20 kroner. I følge avisen har 150.000 av disse leserne dukket opp i løpet av 2010. Tallet inkludere ikke lesign fra smarttelefoner og datamaskiner.

Wall Street Journal har 1,6 millioner lesere på papir – mange av disse er frolig businessfolk med firmaer som kan ta regningen både for papir og iPad – og har de først iPad kan de jo bruke den til avisen sin også – men det opplyser ikke Wall Strett

Omlag 13 prosent av leserne har brettavis – Om de har både brett og papir sier ikke tallene noe om. For min avis, Vårt Land, vill et tilsvarende tall ligge på litt over 3000 abb på brett – det ville være interessant og trolig en god butikk fordi vi ville spare store summer på distribusjons- og trykkekostnader – jeg mener og ha hørt at det ligger på over 1000 kr pr abb – i såfall ville det dreie seg om 3 millioner i året. En talllek med et årsabb på ca 1000 kr som jeg antar er ca der WSJ ligger gir et inntekt og innsparingnivå på 6 millioner – og så skullle man begynne å selge anonnser osv – ja det blir lek dette…..

Poenget er i alle fall at det å gi bort innhold gratis er feil – og noe folk er villig til å betale for. Men betaler man på brett, så bør jo folk begynne å betale på Internett også.

E24 nevner også en interessant studie som vier at lesere konsentrerer seg mindre når de leser magasiner på iPad enn mediehusene hadde håpet. Det kan få konsekvenser for annonseformatene.

Annonsebyrået til Bonnier, CP&B, har intervjuet 15 fokusgrupper i tre amerikanske byer. Gruppene skal inneholde lesere som ofte leser magasiner på papir, nett og iPad.

Ifølge studien mister leserne raskt interesse for innholdet i iPad-magasiner, spesielt hvis produkter de vil kjøpe, blir omtalt. Da går leserne ut av applikasjonen de leser, og leter etter produktet på andre nettsider.

I tillegg melder Bonnier at leserne ofte tror at store redaksjonelle bilder i iPad-magasiner, egentlig er annonser. Leserne sier de også blir forstyrret av selve verktøyet de bruker for å lese: De tenker ikke at de «leser en artikkel», men at de «bruker en iPad».

En bit av eplet

Apple har et eple som noen har spist av, som logo. Nå skjønner jeg hvorfor. Tirsdag fortsatte Apple sin glupske ferd mot innholdsleverandører som vil stille ut varene sine i kiosken deres. Ikke bare skal de ha en finger med i hva produktene skal inneholde, de skal ha en «salgsavgift» ikke bare første gang de selges, men hver gang du laster ned det samme produktet med nytt innhold.

30 prosent av inntektene er størrelsen på eplebiten Apple vil ha. Det betyr at alle som vil selge produkter i abonnement i eplebutikken må gi bort mer enn en fjerdedel av hvert eple.
I tillegg kommer moms til det offentlige.

Det få kjenner til er det også kan bli snakk om å måtte dele en del av kaka med de som lager verktøyene som brukes til å produsere iPadavisene. Adobe – som er en kjempe på programvare levert til avisbransjen, skal også ha en viss prosent av eplet per solgte enhet, litt på samme måte som Apple nå legger opp til.

Noen sier at dette styres av det amerikanske avismarkedet – der er opplagstallene store og marginene bedre. Men i brettverdenen blir opplagene alltid mindre når den første begeistringen har lagt seg – selv over there.

Derfor tror jeg Apple og Adobes krav synker, hvis ikke vil de ikke få inn varer de kan sette i hyllene sine, eller utvalget blir så lite og kommerst at det blir uinteressant. Narvesen hadde ikke vært det samme om de bare solgte Se og Hør, Norsk ukeblad og VG, neida 20 varianter om håndarbeid og 10 ulike magasiner om tatovering må til for å lokke kundene.

Nå må alle gode avis og magasinsammenslutninger ut i hagan på epleslang. Vi har produktene og kundene – vi kan ikke la postkontoret få bestemme hvem som skal få dem.

iPad pensjonistene kommer

78-åring Olav Sandhåland er iPad-frelst. Sandhåland leser Karmøynytt på lesebrett. Nå må iPadpensjonisten kjøpe ei padde til, kona vil også ha.

Sandhåland har lastet ned appen til Karmøynytt. Det gjør at han ikke lenger trenger å gå ut for å hente avisa. iPad pensjonisten får lokalnyhetene rett i lesebrettet.

– Både jeg og kona bruker den til å snakke med familien vår i Amerika via dataprogrammet Skype, og til å spille kabal på, sier den fornøyde 78-åringen til Karmøynytts nettutgave

Han og kona Audhild får iPadutgaven av papiravisen gratis.
– Vi har fått lastet ned Karmøynytts aplikasjon, og bare trykker på symbolet der, så kommer avisen opp på skjermen, forklarer han til Karmøynytt.

Før jul var jeg en tur i Tyskland og selvfølgelig innom en Applebutikk – der var det den eldre garde som svermet rundt ipaddene på formiddagstid. Lesebrettene vil ha stor appell til brukergrupper som trenger datamaskiner med et såkalt lavt brukergrensesnitt – peketeknologien er ideell for folk som er ustyrt med teknologifrykt. Mange eldre synes fremdeles det er komplisert å bruke data. Jeg tror ipadpensjonisten på Karmøy er en av mange vi får se fremover.

Selv for Olav Sandhåland som aldri tidligere hadde brukt en datamaskin, gikk det fort å lære seg den nye teknologien, skriver Karmøynytt.

– Problemet nå er bare at vi må kjøpe en til, ettersom både jeg og kona vil bruke den samtidig, sier han med et lurt smil.

VG er et stort pluss

Det er dumt at jeg må kaste iPad utgaven av VG hver dag. Den er så god at jeg gjerne skulle tatt vare på den.

Nå har jeg prøvd VG+ siden det kom og jeg skal innrømme at jeg synes det er ganske fett! Jeg laster ned ipadavisen mens jeg er i dusjen. Da kan jeg bla litt allerede ved frokost – selve lesevanen er som før med VG – jeg blar, men jeg merker faktisk at jeg nok i snitt bruker mer tid på artiklene enn i papiravisa. Årsaken er utvilsomt at her får jeg noe mer, og da er det særlig bildegalleriene og videoene. De tilfører nok ikke alltid noe nytt, men de har potensiale til det.

Jeg tror faktisk jeg er vilig til å betale et tre, fire kroner dagen for å motta VGs nyheter pakket inn på denne måten. Jeg er imponert over hvor langt avisen har kommet med sin iPad utgave – her er jo veldig mye på plass.

Det er spesielt bilder som løfter ipadpakkede aviser, eller hva skal vi kalle dem. Å hele tiden sammenligne iPadformatet med alle eksisterende formater er egentlig litt uinteressant. Vi tenker så lett hvordan skal vi klemme papiravisa inn på den lille skjermen, eller hvordan skal vi tilpasse nettsidene til lesebrettet. Jeg synes VG er i ferd med å gjøre noe spennende. De pakker sine nyheter inn i ipadformatet – det er det rette utgangspunktet. For ingen har egentlig rukket å sette en standard for ipadavisen i løpet av de knappe 10 månedene ipad formatet har eksistert.

De fleste papiravisene har gått fra fullformat til tabloid – det førte til at innholdet og nyhetene måtte presenteres på en ny måte. nå er ipadformatet her – la oss leke oss frem til hva det skal være.

Jeg digger VG+ sine gallerier og bruk av videoer.
Jeg synes det er greit å bla og fiinne frem

VG har en jobb og gjøre med hvordan titler og orrdelinger oppfører seg – jeg tror jeg ville sluppet høyremargen løs og satt en standard for spaltebredder.
I tillegg blir den visuelle opplevelsen sterk redusert når jeg les nivå to i artiklene – da er det ingen bilder og illustrasjoner?

Til slutt to ting:
– hvor mange megabyte svir jeg av hvis jeg laster ned en utgave via det mobile bredbåndet mitt?
– hvorfor må jeg kaste avisene hver dag – jeg skulle gjerne revet ut og tatt vare på en del artikler.

Tavler til folket

Det er en slående likhet mellom Bibelens Moses og Apples Steve Jobs. Begge har stor tro på at den beste måte å formidle et budskap på, er ved å bruke tavler.

Denne kommentaren er skrevet på en iPad, en såkalt tavle-pc. Fingrene har danset over den glatte glasskjermen. Visst er det uvant, men det går helt fint, bare litt mer klønete når jeg skal ha med meg norske særegenheter som æ, ø og å. Men den tiden snart over. Nå lanseres norsk tastatur, og det før maskinen er i salg i Norge.
For den som ikke har fått det med seg så er altså iPad en liten datamaskin som kun er ustyrt med en skjerm. iPad kalles også lesebrett, nettfjøl eller nettbrett. Det finnes flere merker, men iPad har 95 prosent av markedet og er ledestjernen alt måles opp mot.

Lov å peke.
Datamusa er byttet ut med fingertuppene dine. Det du peker på, er det du får se, enten det er video, tekst eller lyd. Det gir et lavt brukergrensesnitt – teknologien gjør datamaskiner tilgjengelig for mange nye brukergrupper med lite dataerfaring. Dette er iPadens styrke, samtidig som det fører til at systemet er så lukket at det bare er Apple som kontrollerer hvilke programmer og hva slags innhold som skal brukes.
Det er et enormt forventningspress til iPad. Allerede før den har kommet for salg i Norge, finnes det flere enn 50.000 eksemplarer av den her til lands. Disse er i stor grad kjøpt i ulandet og båret over grensen som håndbagasje. Når maskinen offisielt kommer til Norge vet ingen ennå, men handelsnæringen håper nok det er til jul. iPad topper veldig mange norske juleønskelister, både hos stor og små.

Avispadde.
Norske medier danser rundt iPad og lesebrettene som om de er den nye gullkalven. Aviseierne håper brettene skal redde sviktende opplagstall tall for papiravisene. Annonsørene kalkulerer et nytt og spennende marked. Da avisa Nordlys søkte testpiloter for en ny iPad-avis, og lokket med 50 gratis iPader, meldte 12.000 seg.
Lesebretteknologi er sterke saker og har nærmest magisk virkning på folk. Nylig lot jeg en toåring slippe til på iPaden min, han stod som fjetret da fingertuppene ble omgjort til fargeblyanter.
Når lesebrettet først er i hus, setter alle aldersgrupper fingeravtrykk på skjermen. Og «padda» ligger ikke på hjemmekontoret. Den er fast gjest i sofakroken og har fulgt meg både til sengs, og på do! Lesebrettene går i de samme sporene som mobiltelefonene.

Dopadde.
Dette er det viktig å forstå for innholdsleverandørene, som foreløpig er mest opptatt av hvor mye penger folk er villige til å betale. Det er det ikke grunn til å bekymre seg for, brukerne er villige til å betale hvis det er et innhold de ønsker seg. Beviset finnes i et lite dataspill som kalles Angry Birds, det er lastet ned over 10 millioner ganger. I Norge er prisen 29 kroner – det blir penger av slikt.
Om bretteierne vil ha papiravisene sine brettet sammen for å få dem til å passe på den lille skjermen, er jeg tvilende til. Jeg vil ha Vårt Lands innhold på en måte som gir meg alle lesebrettets styrker og fordeler.
Netcom tror det vil være 250.000 lesebrett i Norge innen to år. Det er nesten like mye som opplaget hos VG. Mobilselskapene lanserer billigabonnementer for å laste ned innhold som spill, bøker og magasiner via mobilnettet. I dag kobles lesebrettene først og fremst til trådløse nettverk. Søkemotoren FINN registrerer en raskt stigende kurve i søk fra iPad.

Bud.
De som vil levere innhold på iPad og lesebrett må tenke som Vårherre: Enkle og prioriterte budskap, utnytte formatets styrke, lett å orientere seg og lavt brukergrensesnitt. Dersom De ti bud hadde kommet på Steve Jobs tavler, ville det vært plass til hele Bibelen, samt Luthers lille og store katekisme med link til kirkemøtet i Nikea – og video av den brennende tornebusk på You Tube.

Sent from my iPad

Kommentar fra Vårt Land 15.november 2010