Hva søren skal vi bruke padda til?

Padda og nettbrettene erobrer våre siste private skanser. Den som skal utvikle innhold til nettbrettene må forstå at folks lese- og pcvaner er i ferd med å endre seg radikalt.

Det blir en krevende øvelse å innfri norske avisleseres nettbrettønsker. Den som finner løsninger som passer folk flest, sitter trolig på gullegget. Spørsmålet er om man må ta hensyn til nerdens som snakker om Rss-feeder og html 5. Trolig er svaret ja til begge deler, men mest ja til folk flest.

Debatten om ipadden går i mange retninger. Trolig må den det fordi vi ennå ikke har fått grepet på hva dette produktet egentlig er. Mange deler sine erfaringer om hva de bruker brettet til mens de leter etter den store og viktige nytteverdien. Er den virkelig ikke noe mer enn noe vi kan bruke til å gjøre akkurat de samme tingene som vi kan på en pc? Situasjonen er ganske spesiell, folk VIL ha et innhold som de VIL ha i lesebrettet sitt – det er oppstått et slags vakum her, der man ikke bare slår seg til ro med at brettene faktisk er surfe- og sosialbrett – vi vil de skal være noe mer. Men hva? Der ligger det en krevende øvelse.

Det mest revolusjonerende med lesebrettene er vel egentlig størrelsen. Der mobilskjermen ble for liten og laptoppen for tung, gir brettene fullverdige nett- og elektroniske opplevelser på helt nye steder. De åpner for mer forbruk av nett og et annerledes bruk.

I «gamle dager» hadde vi stasjonære pcer på hemmekontor eller arbeidsrom. Så løftet laptoppene dem inn på kjøkken, barneværelse og stuebord. Nå tar nettbrettene elektronikken inn i de siste private rommene – opp i sofakroken, ned i lesestolen, under dyna og inn på dass.

I tillegg bærer vi den med oss ut i hagen og inn i bilen, på reise og i sydenbagasjen.

Dette åpner for nye bruker og leseropplevelser. Trolig vil vi både ha mer ro og mer aktivitet . Vi vil fordype oss avnhengig av hvilken arena vi er på – vi vil være kjappe på sosiale medier og oppdateringer i f.eks samspill med andre medier som TV. Det kan også handle om behovet for å se mer og få vite mer. Samtidig åpner vi for andre typer innhold når brettene ligger og slenger i godstolen, der vil vi gjerne sitte lenge fordi det rett og slett er godt å sitte der!

Brett på alles lepper

Fredag overgikk papiravisene seg selv med å skrive om iPad. Snakk om å bedrive gratisreklame for et av verdens mest gremgangsrike konserner. Dagens Næringsliv spanderte to helsider på analysebyrået Idc’s tanker om iPaddas erobring av det norske fastlandet.

I dag finnes trolig et sted mellom 50 og 60.000 padder i Norge, ingen vet helt sikkert – dette er «smuglervarer», båret inn over den norske tollgrensen som håndbagasje fra USA og Europa. Mange til eget bruk og en hel haug for videresalg – den totale verdien av paddesmuglingen kan utgjøre opp mot 200-300 millioner kroner.
M
Idc anslår at det vil være 95.000 lesebrett i Norge ved utgangen av 2010, jeg tror de fleste har et halvspist eple som varemerke. I 2011 tror de tallet vil være 375.000 og i 2014 rekordhøye 880.000 lesebrett. I tillegg kan bedriftsmarkedetm spente tallet til over millionen. Mange bedrifter er allerede paddebrukere og trenden er at hvis du får sjefen din til å bruke en så drypper det gjerne padder på de ansatte også.

Aftenposten topper ipadkaka med tre lesebrettorienterte saker. De melder om Cappelen Damms nye ebokbutikk: digitalbok.no – en gledens stund for lesehester som kan spare 40 % på bokkjøpene ved å velge digitalt fremfor papir.
På førstesiden viser en iPad veien til en større artikkel om gullrushet i app. bransjen. Verdens mest solgt app er fremdeles spillet om de sinte fuglene man skyter ut med sprettert – Angrybirds.

Aftenposten topper brettkjøret sitt med en kommentar om forskjellen mellom iPad og Samsung galaxy. Googler lesebrett henger ikke med og det som ble sett på som styrken, nemlig størrelsen er blitt et problem. Jeg tro iPadstørrelsen er ideell. Den er liten nok til at den ikke blir for stor og stor nok til å kunne fungere som et godt lesemedie.

I tillegg har digitalbok.no rykket inn en helside der iPadda nok en gang er avbildet. Snakk om å skyte seg i papiravisfoten og servere frie vitnesbyrd om ipadderne og lesebrettenes fortreffelighet.

Mobilsurfing rapper annonsekroner

NA24.no har en spennende artikkel om medieøkonomien fremover. De viser til at den anerkjente amerikanske analytikeren Mary Meeker, som jobber for Morgan Stanley, har gjort en analyse av mediemarkedet i verden. Hun konkludere med at markedet kan se for seg en vekst på 50 milliarder dollar.

Poenget er at hvis man sammenligner penger brukt på annonsering mot hvor lang tid som blir brukt på mediene så brukes det for mye annonsepenger på trykte medier og TV Globalt brukes 28 prosent av all mediedøgnet på nett, mens kun 13 prosent av annonsepengene brukes på nett.

Bare 12 prosent av mediedøgnet brukes på print, mens kanalen får 26 prosent av pengene.

Meeker viser også at det er en enorm vekst i mobil nettsurfing og at her vil det komme en ytterligere vekst.

Steve Jobs’ plattformer har opp til ti ganger så rask vekst i tidsbruk og nettbruk som alle andre dingser som har blitt brukt for nettsurfing.

Meeker tror at i 2012 vil det være like mange smart-telefoner som surfer på nett som datamaskiner, og viser blant annet til Japans største sosiale nettverk som i første kvartal av 2008 allerede hadde flere sidevisninger fra mobil enn fra PC. Tallene nå er at 84 prosent surfer på Mixi fra mobilen mens 16 prosent surfer fra en datamaskin. I andre kvartal 2006 var tallene 17 prosent for mobil, og 83 prosent fra datamaskin.

Les mer på na24.no

<a

Tavler til folket

Det er en slående likhet mellom Bibelens Moses og Apples Steve Jobs. Begge har stor tro på at den beste måte å formidle et budskap på, er ved å bruke tavler.

Denne kommentaren er skrevet på en iPad, en såkalt tavle-pc. Fingrene har danset over den glatte glasskjermen. Visst er det uvant, men det går helt fint, bare litt mer klønete når jeg skal ha med meg norske særegenheter som æ, ø og å. Men den tiden snart over. Nå lanseres norsk tastatur, og det før maskinen er i salg i Norge.
For den som ikke har fått det med seg så er altså iPad en liten datamaskin som kun er ustyrt med en skjerm. iPad kalles også lesebrett, nettfjøl eller nettbrett. Det finnes flere merker, men iPad har 95 prosent av markedet og er ledestjernen alt måles opp mot.

Lov å peke.
Datamusa er byttet ut med fingertuppene dine. Det du peker på, er det du får se, enten det er video, tekst eller lyd. Det gir et lavt brukergrensesnitt – teknologien gjør datamaskiner tilgjengelig for mange nye brukergrupper med lite dataerfaring. Dette er iPadens styrke, samtidig som det fører til at systemet er så lukket at det bare er Apple som kontrollerer hvilke programmer og hva slags innhold som skal brukes.
Det er et enormt forventningspress til iPad. Allerede før den har kommet for salg i Norge, finnes det flere enn 50.000 eksemplarer av den her til lands. Disse er i stor grad kjøpt i ulandet og båret over grensen som håndbagasje. Når maskinen offisielt kommer til Norge vet ingen ennå, men handelsnæringen håper nok det er til jul. iPad topper veldig mange norske juleønskelister, både hos stor og små.

Avispadde.
Norske medier danser rundt iPad og lesebrettene som om de er den nye gullkalven. Aviseierne håper brettene skal redde sviktende opplagstall tall for papiravisene. Annonsørene kalkulerer et nytt og spennende marked. Da avisa Nordlys søkte testpiloter for en ny iPad-avis, og lokket med 50 gratis iPader, meldte 12.000 seg.
Lesebretteknologi er sterke saker og har nærmest magisk virkning på folk. Nylig lot jeg en toåring slippe til på iPaden min, han stod som fjetret da fingertuppene ble omgjort til fargeblyanter.
Når lesebrettet først er i hus, setter alle aldersgrupper fingeravtrykk på skjermen. Og «padda» ligger ikke på hjemmekontoret. Den er fast gjest i sofakroken og har fulgt meg både til sengs, og på do! Lesebrettene går i de samme sporene som mobiltelefonene.

Dopadde.
Dette er det viktig å forstå for innholdsleverandørene, som foreløpig er mest opptatt av hvor mye penger folk er villige til å betale. Det er det ikke grunn til å bekymre seg for, brukerne er villige til å betale hvis det er et innhold de ønsker seg. Beviset finnes i et lite dataspill som kalles Angry Birds, det er lastet ned over 10 millioner ganger. I Norge er prisen 29 kroner – det blir penger av slikt.
Om bretteierne vil ha papiravisene sine brettet sammen for å få dem til å passe på den lille skjermen, er jeg tvilende til. Jeg vil ha Vårt Lands innhold på en måte som gir meg alle lesebrettets styrker og fordeler.
Netcom tror det vil være 250.000 lesebrett i Norge innen to år. Det er nesten like mye som opplaget hos VG. Mobilselskapene lanserer billigabonnementer for å laste ned innhold som spill, bøker og magasiner via mobilnettet. I dag kobles lesebrettene først og fremst til trådløse nettverk. Søkemotoren FINN registrerer en raskt stigende kurve i søk fra iPad.

Bud.
De som vil levere innhold på iPad og lesebrett må tenke som Vårherre: Enkle og prioriterte budskap, utnytte formatets styrke, lett å orientere seg og lavt brukergrensesnitt. Dersom De ti bud hadde kommet på Steve Jobs tavler, ville det vært plass til hele Bibelen, samt Luthers lille og store katekisme med link til kirkemøtet i Nikea – og video av den brennende tornebusk på You Tube.

Sent from my iPad

Kommentar fra Vårt Land 15.november 2010