Den største biten av eplet

Apple har regnet sammen hva som ble resultatet av forrige eplehøst. 206 apper i sekundet er solgt siden Apple åpnet AppStore i 2008.

Apples kiosk på internetthjørnet går så det suser. Nå har eplefolket vært inne og lastet ned 10 milliarder programmer til maskinene sine. Det kan virke som om stadig flere skjønner poenget med å hente ned miniprogrammene rett inn på de mobile berøringsskjermene sine. Den tid da man bar et program hjem for å laste det inn fra en DVDplate er definitivt i ferd med å forsvinne.

San Fransico Chronicle harstykket opp tallene. Og de viser at hver av 160 millionene som eier en iPhone eller iPad har lastet ned 62,5 apper. Det blir cirka 18 millioner apper hver dag eller 206 apper i sekundet, siden butikken åpnet i juli 2008.
iPhone, iPad og iPod eiere har 350.000 apper å velge i. 60.000 av dem er spesialsydd for iPad.

Navimasjon – en effekt av berøring

Er berøringsteknologien bare en overgang til navimasjon? Det er på tide og si farvel til musa.

22. desember forsvarer stipendiat Jon Olav Husabø Eikenes avhandlingen «Navimation. A sociocultural exploration of kinetic interface design» for ph.d-graden ved AHO.

Eikenes har utforsket hvordan visuell bevegelse kan benyttes på nettsider og på skjermene til mobiltelefoner og lesebrett. Dette kalles navimasjon – altså det som skjer når en blander navigasjon og animasjon.

Wii og Playstations Eyetoy burde være velkjente refeanserammer. X-box har også lansert sitt kinetic brukegrensenitt. Med denne teknologien styrer man i prinsippet en datamaskin ved å bruke kroppen sin og kroppsbevegelsene.

Prosjektet har kombinert analyser av eksisterende nettsider og digitale produkt med egne designeksperiment. Eikenes beveger seg i rommet der stadig flere oppholder seg,det handler om berøringspunkter og bevegelsesteknologi. Vi er i ferd med å si takk og farvel til datamusa. I fremtiden er det ikke sikkert at vi berører skjermen en gang, kanskje vi bare vinker for laste ned dagens avis. Å bruke en touchskjerm er kanskje bare en forløper.

Tid og sted:
22. des. 2010 12:00 – 15:00, Store auditorium, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo Legg til i kalender
Kva har iPad, Xbox Kinect og nettsida til Petter Stordalen til felles? Svaret er navimasjon (navigasjon + animasjon). Dei nyttar bevegelse på skjerm som eit viktig kommunikasjonsmiddel.

VG er et stort pluss

Det er dumt at jeg må kaste iPad utgaven av VG hver dag. Den er så god at jeg gjerne skulle tatt vare på den.

Nå har jeg prøvd VG+ siden det kom og jeg skal innrømme at jeg synes det er ganske fett! Jeg laster ned ipadavisen mens jeg er i dusjen. Da kan jeg bla litt allerede ved frokost – selve lesevanen er som før med VG – jeg blar, men jeg merker faktisk at jeg nok i snitt bruker mer tid på artiklene enn i papiravisa. Årsaken er utvilsomt at her får jeg noe mer, og da er det særlig bildegalleriene og videoene. De tilfører nok ikke alltid noe nytt, men de har potensiale til det.

Jeg tror faktisk jeg er vilig til å betale et tre, fire kroner dagen for å motta VGs nyheter pakket inn på denne måten. Jeg er imponert over hvor langt avisen har kommet med sin iPad utgave – her er jo veldig mye på plass.

Det er spesielt bilder som løfter ipadpakkede aviser, eller hva skal vi kalle dem. Å hele tiden sammenligne iPadformatet med alle eksisterende formater er egentlig litt uinteressant. Vi tenker så lett hvordan skal vi klemme papiravisa inn på den lille skjermen, eller hvordan skal vi tilpasse nettsidene til lesebrettet. Jeg synes VG er i ferd med å gjøre noe spennende. De pakker sine nyheter inn i ipadformatet – det er det rette utgangspunktet. For ingen har egentlig rukket å sette en standard for ipadavisen i løpet av de knappe 10 månedene ipad formatet har eksistert.

De fleste papiravisene har gått fra fullformat til tabloid – det førte til at innholdet og nyhetene måtte presenteres på en ny måte. nå er ipadformatet her – la oss leke oss frem til hva det skal være.

Jeg digger VG+ sine gallerier og bruk av videoer.
Jeg synes det er greit å bla og fiinne frem

VG har en jobb og gjøre med hvordan titler og orrdelinger oppfører seg – jeg tror jeg ville sluppet høyremargen løs og satt en standard for spaltebredder.
I tillegg blir den visuelle opplevelsen sterk redusert når jeg les nivå to i artiklene – da er det ingen bilder og illustrasjoner?

Til slutt to ting:
– hvor mange megabyte svir jeg av hvis jeg laster ned en utgave via det mobile bredbåndet mitt?
– hvorfor må jeg kaste avisene hver dag – jeg skulle gjerne revet ut og tatt vare på en del artikler.

Lesebrett farlig for synet

7 av 10 elever får problemer med synet på grunn av for mye skjermbruk. Nå advarer øyelege Frode Gaustad ved Øyelaserklnikken i Ålesund om at de nye lesebrettene jamført til ytterligere skade. Vi sitter allerede for mye foran skjermen.
Gaustad advarer mot ipadbølgen som skyller inn i norske hjem.

– Skjermene gir dårlige kontraster, sier Gaustad. Lys og refleks reduserer lesbarheten. Skal en lese, sparer man øynene ved å lese teksten på papir og ikke på en skjerm, forteller han til Sunnmørsposten sine nettsider.
Dataøyne oppleves som tørrhet, svie, kroniske betennelser, smerter og uklart syn. Flere blir nærsynt. De med dataøyer har krater på hornhinne og på slimhinne. Mange må sykmeldes. Noen blir også uføre, ifølge øyelegen.

Øyelegen har hatt opptil hundre «stygge tilfeller» av dataøyer i løpet av året, og flere hundre han karakteriserer som «mindre stygge» tilfeller.

Denne siden av lesebrettsaken har vært svært lite fremme. Dersom bruk av lesebrett fører til skader og synsproblemer bør kanskje norske aviser, bibliotek og bokprodusenter vurdere å finne ut av dette. Det ville vært svært kjipt om man nå utviklet en rekke Apps og så viser det seg at lesingen ble vanskeligere,

Les mer her i Sunnmørsposten

Norske journalister reklamerer for iPad

Norske journalister er sulteforet på ipad. i oppløpet mot lanseringen har aviser og medier gått helt av skaftet. Det norske analyseselskapet Mediapilot mener gratisreklamen kan være verd 10 millioner kroner.

– Taktikken Apple fører med mye hemmelighetskremmeri rundt lanseringer og nye produkter viser seg igjen å fungere her i landet. I løpet av mandag og tirsdag registrerte vi artikler og oppslag verdt i overkant av 10 millioner kroner, forteller Kjetil Branæs, ansvarlig analytiker hos Mediapilot.

For selv om det ikke var lang kø foran utsalgsstedene da de åpnet tirsdag morgen var avisene veldig opptatt av nyheten. Totalt har de norske avisene og nettavisen publisert over 300 artikler om nettbrettet, hvorav flere av disse er i de nasjonale mediene, skriver analysebyrået i en pressemelding.

– Så å si ingen av de store mediehusene har holdt seg unna lanseringen, men en ser en klar hentydning til at noen aviser er mer aktive enn andre. Samtidig er det flere lokalaviser som har laget egne saker om lanseringen lokalt, avslutter Branæs.