Vil betale for iPad avis

Den store nøtta for norske mediehus er om folk vil betale for innhold på nettbrett. Nå kommer spennende tall som viser at mange vil.

Det lureste som skjedde da avisene begynte å legge ut saker på nett og lage nettaviser var at avisene fikk flere lesere. Om ikke på papir, så var det flere lesere som begynte å forholde seg til avisenes journalistikk. I dag legger a-pressen med den største selvfølgelig lesertall fra nett og papir og andre plattformer oppå hverandre for å gjøre markedet stort og attraktivt.

Det dummeste var at man opphevet avisabonnementsordningen – i iveren etter å være først ute i den anarkistiske og frie nettverdenen fikk alle alt gratis.

Når nettbrettet dukket opp så avisen et nytt kikkehull sekker portal der man kan senke bommen og be leserne om avgift for å få tilgang på eksklusivt innhold. Nettbrettet i seg selv har format og styrke til å skape et annet uttrykk enn papir og vanlig pc – det er i alle fall myten om den tastaturløse datamaskinen.

Alle spør seg om folket nå er villige til å betale. Avisen Wall Street Journal påstår at de nå har 200.000 betalende lesere på nettbrett, det skriver nettavisen E24

Prisen er 3,99 dollar pr uke, litt over 20 kroner. I følge avisen har 150.000 av disse leserne dukket opp i løpet av 2010. Tallet inkludere ikke lesign fra smarttelefoner og datamaskiner.

Wall Street Journal har 1,6 millioner lesere på papir – mange av disse er frolig businessfolk med firmaer som kan ta regningen både for papir og iPad – og har de først iPad kan de jo bruke den til avisen sin også – men det opplyser ikke Wall Strett

Omlag 13 prosent av leserne har brettavis – Om de har både brett og papir sier ikke tallene noe om. For min avis, Vårt Land, vill et tilsvarende tall ligge på litt over 3000 abb på brett – det ville være interessant og trolig en god butikk fordi vi ville spare store summer på distribusjons- og trykkekostnader – jeg mener og ha hørt at det ligger på over 1000 kr pr abb – i såfall ville det dreie seg om 3 millioner i året. En talllek med et årsabb på ca 1000 kr som jeg antar er ca der WSJ ligger gir et inntekt og innsparingnivå på 6 millioner – og så skullle man begynne å selge anonnser osv – ja det blir lek dette…..

Poenget er i alle fall at det å gi bort innhold gratis er feil – og noe folk er villig til å betale for. Men betaler man på brett, så bør jo folk begynne å betale på Internett også.

E24 nevner også en interessant studie som vier at lesere konsentrerer seg mindre når de leser magasiner på iPad enn mediehusene hadde håpet. Det kan få konsekvenser for annonseformatene.

Annonsebyrået til Bonnier, CP&B, har intervjuet 15 fokusgrupper i tre amerikanske byer. Gruppene skal inneholde lesere som ofte leser magasiner på papir, nett og iPad.

Ifølge studien mister leserne raskt interesse for innholdet i iPad-magasiner, spesielt hvis produkter de vil kjøpe, blir omtalt. Da går leserne ut av applikasjonen de leser, og leter etter produktet på andre nettsider.

I tillegg melder Bonnier at leserne ofte tror at store redaksjonelle bilder i iPad-magasiner, egentlig er annonser. Leserne sier de også blir forstyrret av selve verktøyet de bruker for å lese: De tenker ikke at de «leser en artikkel», men at de «bruker en iPad».

Forventer millionhopp av padda

Da den første padda hoppet ut av sekken solgte den 1 million eks på 28 dager. Nå tror analytikerne at iPad2 vil selge en million eks i løpet ev den første helgen. Det spekuleres i om Apple vil klare å selge 3,27 millioner eks i løpet av et kvartal. Mange tpror ipad kan tangere iphone4 lanseringen.

Et annet analysbyrå peker på at iPadda trolig vil ligge på topp frem til 2015 – da tror de Apples forsprang er tatt igjen og at en bølge med gode og rimelig brett skyller inn over markedet.

En bit av eplet

Apple har et eple som noen har spist av, som logo. Nå skjønner jeg hvorfor. Tirsdag fortsatte Apple sin glupske ferd mot innholdsleverandører som vil stille ut varene sine i kiosken deres. Ikke bare skal de ha en finger med i hva produktene skal inneholde, de skal ha en «salgsavgift» ikke bare første gang de selges, men hver gang du laster ned det samme produktet med nytt innhold.

30 prosent av inntektene er størrelsen på eplebiten Apple vil ha. Det betyr at alle som vil selge produkter i abonnement i eplebutikken må gi bort mer enn en fjerdedel av hvert eple.
I tillegg kommer moms til det offentlige.

Det få kjenner til er det også kan bli snakk om å måtte dele en del av kaka med de som lager verktøyene som brukes til å produsere iPadavisene. Adobe – som er en kjempe på programvare levert til avisbransjen, skal også ha en viss prosent av eplet per solgte enhet, litt på samme måte som Apple nå legger opp til.

Noen sier at dette styres av det amerikanske avismarkedet – der er opplagstallene store og marginene bedre. Men i brettverdenen blir opplagene alltid mindre når den første begeistringen har lagt seg – selv over there.

Derfor tror jeg Apple og Adobes krav synker, hvis ikke vil de ikke få inn varer de kan sette i hyllene sine, eller utvalget blir så lite og kommerst at det blir uinteressant. Narvesen hadde ikke vært det samme om de bare solgte Se og Hør, Norsk ukeblad og VG, neida 20 varianter om håndarbeid og 10 ulike magasiner om tatovering må til for å lokke kundene.

Nå må alle gode avis og magasinsammenslutninger ut i hagan på epleslang. Vi har produktene og kundene – vi kan ikke la postkontoret få bestemme hvem som skal få dem.

Wow! The Daily på iPad er magisk

Det synes at mediemilliardæren Rupert Murdoch er steinrik. For verdens første 100 prosent iPadavis er påkostet og den glitrer som en ledestjerne for avishus pg mediebedrifter verden over.

Ved hjelp av ny teknologi, dyktige folk og en gigantisk haug med penger har Murdoch funnet opp avisen for det 21 århundret, at den skal koste knappe 240 kroner for et årsabb. burde skremme vannet av papiraviseierne som ofte krever det 10 dobbelte.

Selvfølgelig har jeg klart å lure til meg Rupert Murdochs vidunderlige nye iPadavis. Det kostet meg bare å oppgi falsk identitet hos iTunes, jeg er amerikaner, bosatt i en stor amerikansk by og ansatt i et av byens beste advokatkontor.

Her er mitt førsteinntrykk:

The Daily er bare tilgjengelig i den amerikanske Apple-butikken foreløpig, men det går altså an å omgås Apples rigide landegrenser. Du må snike deg inn ved å registrere deg som papirløs innvandrer uten fast bopæl og kredittkort. Jeg får lov å kjøre to ukers prøve før Apple skal ha betalt.

Det har vært mye hype og selvskryt før The Daily kom på banen – og det skjønner jeg godt, for makan! Førsteinntrykket er at avisen er skreddersydd for iPad, så fint er den masket sammen at iPaden min blir en avis, det er ikke noe jeg bare ser på skjermen, The Daily er iPaden og iPaden er The Daily.

For når du vipper ipaden viser den bildegalleriene, når du trykker på fargeknapper i og ved tekstene får du tilleggsstoff, du kan orientere deg 360 grader i bilder (dette har jeg bare sett på video), filmanmeldelsene er ustyrt med video, du kan si meningen din interaktivt, vil du spørre spaltister kobles du rett til eposten deres, sportssidene er utstyrt med levende grafikk, her er sudoku og kryssord, direkte lenkede annonser….
Og vil du dele dine nyvunne leseglede med vennene dine kan du selvfølgelig det, via Facebook, twitter eller epost.

Det er lagt mye ressurser presentasjonen og orienteringmulighetene. Jeg synes det kan være litt vanskelig å vite hvor i avisen jeg er, for her finnes det ikke noe sidetall å orientere seg etter – hvorfor skulle det det? Avisen er satt opp i en karusell og kan leses om og om igjen.

Jeg får ikke følelsen av å være på nett eller at dette ligner på en e-avis – presentasjonen er som i et lekkert magasin, men det magiske skjer når jeg berører sidene – da begynner den å leve, nesten som i Harry Potters Aftenprofeten!

Hva søren skal vi bruke padda til?

Padda og nettbrettene erobrer våre siste private skanser. Den som skal utvikle innhold til nettbrettene må forstå at folks lese- og pcvaner er i ferd med å endre seg radikalt.

Det blir en krevende øvelse å innfri norske avisleseres nettbrettønsker. Den som finner løsninger som passer folk flest, sitter trolig på gullegget. Spørsmålet er om man må ta hensyn til nerdens som snakker om Rss-feeder og html 5. Trolig er svaret ja til begge deler, men mest ja til folk flest.

Debatten om ipadden går i mange retninger. Trolig må den det fordi vi ennå ikke har fått grepet på hva dette produktet egentlig er. Mange deler sine erfaringer om hva de bruker brettet til mens de leter etter den store og viktige nytteverdien. Er den virkelig ikke noe mer enn noe vi kan bruke til å gjøre akkurat de samme tingene som vi kan på en pc? Situasjonen er ganske spesiell, folk VIL ha et innhold som de VIL ha i lesebrettet sitt – det er oppstått et slags vakum her, der man ikke bare slår seg til ro med at brettene faktisk er surfe- og sosialbrett – vi vil de skal være noe mer. Men hva? Der ligger det en krevende øvelse.

Det mest revolusjonerende med lesebrettene er vel egentlig størrelsen. Der mobilskjermen ble for liten og laptoppen for tung, gir brettene fullverdige nett- og elektroniske opplevelser på helt nye steder. De åpner for mer forbruk av nett og et annerledes bruk.

I «gamle dager» hadde vi stasjonære pcer på hemmekontor eller arbeidsrom. Så løftet laptoppene dem inn på kjøkken, barneværelse og stuebord. Nå tar nettbrettene elektronikken inn i de siste private rommene – opp i sofakroken, ned i lesestolen, under dyna og inn på dass.

I tillegg bærer vi den med oss ut i hagen og inn i bilen, på reise og i sydenbagasjen.

Dette åpner for nye bruker og leseropplevelser. Trolig vil vi både ha mer ro og mer aktivitet . Vi vil fordype oss avnhengig av hvilken arena vi er på – vi vil være kjappe på sosiale medier og oppdateringer i f.eks samspill med andre medier som TV. Det kan også handle om behovet for å se mer og få vite mer. Samtidig åpner vi for andre typer innhold når brettene ligger og slenger i godstolen, der vil vi gjerne sitte lenge fordi det rett og slett er godt å sitte der!